Høsten 2013 hadde jeg min første separatutstilling på Galleri Ramfjord.
Dette ble et vendepunkt for meg og jeg ble overveldet over all positiv
respons. Under ett år senere har jeg min andre separatutstilling på
Galleri Ramfjord. Jeg kjenner på følelsen av ydmykhet
og takknemmelighet over det jeg får oppleve.
Det var en som spurte meg etter utstillingen om jeg var glad for at
åpningen var over, bildene var på plass og at jeg nå var i mål. Jeg
måtte tenke litt, for jeg er jo ikke i mål. Dette er en evig vei jeg har
valgt å gå. Den slutter ikke. Det er ikke noe som
heter i mål, bare å fortsette. Mine malerier er som mine barn. Jeg gir
de liv, passer på de til de klarer å stå på egne ben. Så må jeg la de
gå. Det forunderlige er at de har alle ulik personlighet. Noen er
særdeles trassige, andre er enkle og medgjørlige.
I over 10 år har jeg jobbet hardt og målbevisst mot dette målet. Jeg har
vært og smugtittet innom galleriet til Elisabeth i mange år. Følt meg
som en liten unge som står utenfor og titter inn i varmen, med drømmen
om å få lov å komme inn. Denne perioden har
også vært utrolig tøff for meg. Usikkerheten om jeg noen gang kommer
til å klare det, har fulgt meg hver dag. Ensomheten ved å stå alene.
Møte med kritikken om hvor egoitisk jeg var, som satset på noe jeg
sannsylingvis aldri kom til å lykkes med. Jeg ble visst
født utrolig sta, og den staheten har jeg hatt stor glede av.
'Anticipation' 135x200cm 42.000,- |
'Walk alone' 100x100cm 17.000,- |
Se flere bilder på www.galleriramfjord.no |
Liker så godt dine malerier, selvom jeg maler et annet landskap :) Og tenk om jeg hadde hatt den muligheten du har fått nå
SvarSlett