Høsten 2013 hadde jeg min første separatutstilling på Galleri Ramfjord. 
Dette ble et vendepunkt for meg og jeg ble overveldet over all positiv 
respons. Under ett år senere har jeg min andre separatutstilling på 
Galleri Ramfjord. Jeg kjenner på følelsen av ydmykhet
 og takknemmelighet over det jeg får oppleve.
Det var en som spurte meg etter utstillingen om jeg var glad for at 
åpningen var over, bildene var på plass og at jeg nå var i mål. Jeg 
måtte tenke litt, for jeg er jo ikke i mål. Dette er en evig vei jeg har
 valgt å gå. Den slutter ikke. Det er ikke noe som
 heter i mål, bare å fortsette. Mine malerier er som mine barn. Jeg gir 
de liv, passer på de til de klarer å stå på egne ben. Så må jeg la de 
gå. Det forunderlige er at de har alle ulik personlighet. Noen er 
særdeles trassige, andre er enkle og medgjørlige.
|  | 
| 'Save the night' 90x70cm 11.000,- | 
 
I over 10 år har jeg jobbet hardt og målbevisst mot dette målet. Jeg har
 vært og smugtittet innom galleriet til Elisabeth i mange år. Følt meg 
som en liten unge som står utenfor og titter inn i varmen, med drømmen 
om å få lov å komme inn. Denne perioden har
 også vært utrolig tøff for meg. Usikkerheten om jeg noen gang kommer 
til å klare det, har fulgt meg hver dag. Ensomheten ved å stå alene. 
Møte med kritikken om hvor egoitisk jeg var, som satset på noe jeg 
sannsylingvis aldri kom til å lykkes med. Jeg ble visst
 født utrolig sta, og den staheten har jeg hatt stor glede av.
|  | 
| 'Anticipation' 135x200cm 42.000,- | 
Grunnen til at det er bymotiver jeg maler, skyldes at dette er mitt 
landskap, men det er mennesket og dets innerste tanker jeg egentlig 
maler. Fravær eller nesten fravær av mennesket, formidler mye av mine 
innerste tanker. Sårhet og ensomhet er følelser som
 jeg har i meg hver dag. Jeg har ingen konkrete tanker omkring hva jeg 
prøver å formidle. Jeg prøver bare å være i det jeg gjør. Jeg ser at 
mine malerier blir preget av mine innerste følelser, og det er nettopp 
dette innerste i mennesket jeg synes er så interessant.
 Dette innerste rommet, som man sjelden slipper noen inn i. Disse 
følelsene og tankene er det som gjør et menneske så spennende for meg.
 
|  | 
| 'Walk alone' 100x100cm 17.000,- | 
Jeg får ofte spørsmålet om hvor jeg henter inspirasjonen fra eller hva 
jeg gjør hvis jeg ikke er inspirert? Hvis jeg blir inspirert, føler jeg 
meg heldig. Bortsett fra det handler det om å arbeide. De fleste dagene 
er tunge, jeg sliter, er frustert. Jeg gråter
 mye. I denne prosessen, så kan det skje noe. Jeg får en kontakt med det
 jeg maler. Jeg bygger opp maleriene mine, for så å rive de ned igjen. 
Det er når jeg tørr være dristig at ofte fine ting oppstår, men det 
handler også om å se og å la det fine være...